HDMI eller SDI til kamerainngangene: to valg og hva vi anbefaler

Når deltakerne på kursene begynner å koble kameraer, kommer spørsmålet nesten alltid i første time: skal vi bruke HDMI eller SDI? Begge kan bære et godt bilde inn til videomikseren, og begge finnes på mye av utstyret vi har installert og støtter. Forskjellen ligger i hvordan kablene oppfører seg i en vanlig hverdag, ikke i hva som står på databladet.

HDMI er den kontakten de fleste kjenner fra skjermer, bærbare maskiner og små kameraer. Den er lett å få tak i, kabelen er billig, og presentasjonskilder som en laptop på prekestolen eller i klasserommet har nesten alltid HDMI ut. SDI er den profesjonelle tilkoblingen med låsbar BNC-plugg, og den finnes på de fleste kameraer som er laget for å stå fast i et rom.

I denne artikkelen sammenligner jeg de to alternativene for én og samme oppgave: å få flere kameraer og presentasjonskilder trygt inn på riktig inngang, med riktig navn og format. Jeg ser på det praktiske, slik vi gjør det i øvelsene med instruktør.

• HDMI: lett tilgjengelig og billig, vanlig på laptoper
• SDI: låsbar plugg og lengre kabel, vanlig på faste kameraer

Det første du merker i praksis, er avstand. En HDMI-kabel fungerer fint over noen få meter, men i en kirke eller en gymsal kan kameraet stå langt fra mikseren. Lange HDMI-kabler gir lett bildeflimmer eller at signalet faller ut akkurat når noen skal på scenen. Da hjelper det lite å ha en perfekt innstilt mikser.

SDI tåler vesentlig lengre kabler og bruker en plugg som låses fast. Den kan ikke trekkes ut ved et uhell når noen snubler over kabelen under en gudstjeneste eller en skoleavslutning. For kameraer som skal stå på samme plass uke etter uke, er dette en reell fordel som sparer deg for feilsøking midt i en sending.

HDMI kan likevel gå bra på korte strekk, for eksempel et kamera på stativ ved siden av mikseren. Poenget er å velge etter avstanden i rommet ditt, ikke etter hva som virker mest profesjonelt. Mål gjerne kabelveien før du bestemmer deg, og legg til litt slingringsmonn.

Presentasjonskilder er et eget kapittel. En laptop med lysbilder eller en sangtekstmaskin gir sjelden SDI. Her er HDMI det naturlige valget, og det er greit, så lenge du vet at maskinen kan bytte oppløsning eller bildefrekvens når den kobles til en ny skjerm. Mange har opplevd at bildet plutselig ligger skjevt eller i feil format.

Derfor lærer vi deltakerne å låse kilden til en fast oppløsning og bildefrekvens i skjerminnstillingene på maskinen, og å sjekke at mikseren viser samme format på inngangen. Når begge ender er enige, får du et stabilt bilde som ikke endrer seg midt i en sang eller en presentasjon.

En praktisk løsning er å bruke en liten omformer fra HDMI til SDI når en presentasjonskilde må over en lang strekning. Det er en ekstra boks å holde styr på, men den gjør at du kan bruke den samme stabile kabeltypen gjennom hele rommet. Vi viser hvordan dette kobles i øvelsene.

Uansett kabeltype er det like viktig å gi hver inngang et tydelig navn. En miksernøkkel som heter Inn 1, Inn 2 og Inn 3 fungerer fint i øvelsen, men skaper forvirring når to frivillige deler på oppgaven. Kall inngangene noe som Kamera sal, Kamera kor og Laptop tekst, slik at alle forstår hva som ligger hvor.

Vi går også gjennom formatet på hver inngang. Mikseren kan få inn kilder med ulik bildefrekvens, og noen modeller håndterer det bedre enn andre. Hold derfor alle kilder på samme frekvens der det er mulig, og skriv ned hva hver inngang er satt til. Det tar fem minutter og sparer mye kluss senere.

Dokumentasjon av koblingene er en del av kurset. Andreas Dahl, altså jeg, følger opp deltakerne med en enkel koblingstegning der hver kabel er merket med navn, type og lengde. Den henger helst ved utstyret, slik at neste person som skal betjene mikseren, ikke må gjette.

• Navngi inngangene etter rolle, ikke nummer
• Hold bildefrekvensen lik på alle kilder
• Merk kablene i begge ender

La oss ta et vanlig eksempel: en menighet med ett kamera bak i salen, ett ved koret og en laptop foran. Bakkameraet står kanskje femten til tjue meter fra mikseren, og her peker alt mot SDI. Kameraet ved koret har kortere vei og kan i prinsippet gå på HDMI, men det er enklere å ha samme kabeltype på begge faste kameraene.

Laptopen kobles med HDMI siden den ikke har noe annet, og står nær mikseren. Resultatet er en blanding, og det er helt normalt. De fleste rom ender slik, og det er ikke et tegn på dårlig planlegging. Det viktige er at hver kobling er valgt av en grunn og at den er skrevet ned.

For en skole med kameraer i et klasserom eller en liten aula er situasjonen ofte enklere. Avstandene er korte, utstyret er billigere, og HDMI kan dekke det meste. Da er det mer verdt å bruke tiden på å låse oppløsningen og navngi inngangene enn å bytte ut kablene.

Bruk SDI til faste kameraer som står mer enn fem eller seks meter fra mikseren, og HDMI til presentasjonskilder og kameraer på korte strekk. Velg ikke etter pris alene, men etter hvor lenge kabelen skal ligge og hvor ofte noen kan komme borti den. Et stabilt signal er billigere enn en ødelagt sending.

Hvis du er usikker, kom til kurset med en skisse av rommet ditt og mål mellom kamera og miksbord. Vi tegner koblingene sammen og avgjør hvilken kabeltype som passer hver inngang, før du kjøper noe. Det er den enkleste måten å unngå overraskelser i høst, når sendingene starter igjen.