Sjekkliste for lydkoblinger før du bestemmer deg for oppsettet

Før du kjøper kabler eller flytter på utstyr, skriv ned hver eneste lydkilde som skal med i sendingen. I en kirke er det ofte trådløse mikrofoner til prest og forsangere, en lydmikser ved siden av alteret og kanskje en pc med musikk eller presentasjon. På en skole kan det være en mikrofon på kateteret og lyd fra en spiller.

Sett opp listen i den rekkefølgen kildene faktisk brukes under et arrangement. Da ser du raskt hvor mange innganger du trenger, og om noen kilder kan slås sammen på lydmikseren før de går videre. Mange begynner i andre enden og oppdager for sent at utstyret ikke har nok innganger.

Ta også med hvem som betjener hva. Hvis én person skal styre både lyd og bilde, bør oppsettet være enklere enn når to personer deler jobben. Den vurderingen tar vi på alvor tidlig i kurset, fordi den avgjør hvor mye som kan automatiseres.

• Alle mikrofoner, trådløse og kablede
• Avspilling fra pc, nettbrett eller telefon
• Lyd som kommer inn via kamera eller HDMI
• Hvem som betjener lyd under sendingen

Det viktigste enkeltvalget er om lyden skal blandes i en egen lydmikser eller direkte i videomikseren. Mange videomiksere har innebygde lydkanaler som holder langt, men de er sjelden like fleksible som en ordentlig lydmikser. Har dere allerede en lydmikser i salen, er det som regel best å bruke den og sende ferdig blandet lyd inn i videomikseren.

Da får du én stereolinje, eller to, som du kobler til en lydinngang på videomikseren. Det gir færre ting å holde styr på under sending, og lydteknikeren kan fortsette å jobbe slik hun er vant til. Ulempen er at du trenger en ekstra utgang på lydmikseren som ikke er den samme som den som går til høyttalerne i salen.

Hvis dere ikke har lydmikser, kan små oppsett klare seg med mikrofoner rett inn i videomikseren. Da må dere være ærlige om begrensningene: få kanaler, lite å justere på og ingen egen miks til de som sitter i lokalet.

• Egen lydmikser: mer kontroll, flere kabler
• Direkte i videomikseren: enklere, men mindre fleksibelt
• Egen utgang fra lydmikseren til sendingen

Mange lydproblemer handler om at kontaktene ikke passer sammen. Lydmikseren har gjerne XLR eller jack ut, mens videomikseren kan ha minijack, RCA eller XLR inn. Kontroller begge sider før du bestemmer deg, og sjekk om du trenger en adapter eller en liten boks som tilpasser signalnivået.

Nivåer er neste felle. Linjenivå og mikrofonnivå er ikke det samme, og kobler du feil kan lyden bli enten uhørlig svak eller full av forvrengning. Les hva inngangen på videomikseren forventer, og still utgangen på lydmikseren deretter. Dette gjør vi alltid med målere foran oss på kurset.

Balanserte kabler er verdt pengene på lengre strekk. Støy fra lysanlegg og strømkabler sniker seg lett inn i ubalanserte linjer. Tenk også på kabelføring: en kabel som krysser en gang er en snublefelle, og en som henger løst i en kontakt er en feilkilde midt i sendingen.

• XLR, jack, minijack eller RCA på begge sider
• Linjenivå eller mikrofonnivå på inngangen
• Balanserte kabler på lange avstander

Lyd og bilde er sjelden helt synkrone av seg selv. Behandling av video tar litt tid i kameraer, mikser og skjermer, mens lyd går nesten umiddelbart. Resultatet er at munnen beveger seg et lite øyeblikk før eller etter stemmen, og tilskuere ser det raskt selv om de ikke kan si hva som er galt.

Mange videomiksere kan forsinke lyden i et valgt antall millisekunder. Da kan du justere til leppebevegelsene stemmer. Finn riktig verdi ved å filme en person som klapper eller snakker tydelig, og se på opptaket i etterkant. Skriv tallet ned og lagre det i oppsettet, slik at det ikke må gjøres om hver gang.

Husk at forsinkelsen kan endre seg om du bytter kamera eller skjerm. Sjekk synken på nytt etter hver endring av utstyr, og ta det som en fast del av forberedelsene før sending, ikke noe du gjør bare når noen klager.

• Finn forsinkelsen med en klapp eller tydelig tale
• Lagre verdien i det lagrede oppsettet
• Sjekk på nytt når utstyr byttes

Før du bestemmer deg, sett opp hele kjeden og gjør en prøve med de menneskene som faktisk skal bruke den. Be en person snakke svakt og en annen rope, og se hvordan målerne reagerer på hvert trinn: mikrofon, lydmikser, videomikser og opptak. Lytt i hodetelefoner på selve opptaket, ikke bare på lyden i rommet.

Test også det som ikke skjer ofte: en mikrofon som kobles fra, batteri som går tomt, eller en pc som sender varsellyd midt i en preken. Vet du hvordan du slår av en kilde raskt, blir feilen liten når den først skjer. Dette er de situasjonene frivillige husker best etterpå.

Gjør notater underveis. En enkel skisse over hvordan kablene går, med navn på hver inngang, sparer deg for mye leting senere. Den som overtar etter deg kan da sette opp det samme uten å ringe deg.

• Test hele kjeden til opptak, ikke bare deler
• Øv på å koble fra og slå av en kilde
• Tegn en skisse med navn på alle innganger

Når de praktiske tingene er på plass, stopp opp og gå gjennom et par grunnleggende spørsmål. Kan en ny frivillig forstå oppsettet på ti minutter? Er det tydelig merket hvilken kabel som går hvor? Finnes det en enkel reserveløsning hvis lydmikseren faller ut under en sending?

Se også på hva som egentlig trengs. Mange bygger et større system enn de har bruk for, og betaler med kompleksitet. Et oppsett med få kilder og tydelig signalvei er ofte tryggere enn et stort anlegg ingen helt forstår. Det er bedre å begynne smått og bygge ut når behovet viser seg.

Avslutningsvis: bestem hvem som eier oppsettet. Utstyr uten ansvarlig forfaller. Utpek en person som holder oversikt over kabler, innstillinger og dokumentasjon, og som kan lære opp andre når mannskapet skiftes ut.

• Forstår en ny frivillig oppsettet raskt?
• Finnes en reserveløsning for lyden?
• Hvem har ansvar for å holde det vedlike?