Slik stiller vi inn mikseren før kurset: oppløsning, bildefrekvens og lyd

Når jeg forbereder et kurs, begynner jeg aldri med å skru på det jeg husker fra sist. Jeg tilbakestiller mikseren og programvaren til utgangspunktet og bygger oppsettet opp igjen, steg for steg. Det høres omstendelig ut, men det er den eneste måten å være sikker på at ingenting ligger igjen fra forrige gruppe: et kamera som fortsatt heter noe annet, en utgang som sender i feil format eller en gammel innstilling for lyd. Deretter skriver jeg ned hva jeg har gjort, i den rekkefølgen jeg gjorde det. Notatet blir en liten arbeidsbeskrivelse som deltakerne får i hånden senere. Mange av dem skal gjøre det samme hjemme i menigheten eller på skolen, og da er en rekkefølge de kan følge verdt mer enn en lang forklaring.

Jeg bruker bare utstyr vi selv har installert og støtter. Det gjør at jeg kjenner menyene, vet hvor uvanlige valg ligger gjemt og husker hvilke innstillinger som pleier å forvirre. Et kurs i konfigurasjon blir bedre når instruktøren ikke må lete etter ting under øynene til tolv deltakere.

• Tilbakestill mikser og programvare før hvert kurs
• Skriv ned rekkefølgen du konfigurerer i
• Bruk bare utstyr du kjenner godt

Det første jeg låser, er oppløsning og bildefrekvens for hele mikseren. Alle kilder skal enten komme inn i samme format eller konverteres på vei inn. Hvis ett kamera sender i én bildefrekvens og presentasjonsmaskinen i en annen, får du hakking eller blinking i overgangene, og det er sjelden åpenbart hva som er feil når du står midt i en sending. I praksis velger jeg ett format som alle kildene våre klarer, og så sjekker jeg hver inngang for seg. Datamaskiner er de vanligste syndebukkene, fordi de gjerne velger sin egen utgangsinnstilling uten å spørre. Jeg setter skjermen på maskinen til et fast format i stedet for automatikk.

Vi viser deltakerne dette som en liten test: koble til en kilde med feil format og se hva som skjer i forhåndsvisningen. Å se feilen en gang på kurset gjør at de gjenkjenner den hjemme, og da tar feilsøkingen minutter i stedet for en hel kveld.

• Velg ett felles format for hele oppsettet
• Sett datamaskiner til fast utgangsformat, ikke automatikk
• Sjekk hver inngang for seg i forhåndsvisningen

Så navngir jeg hver inngang slik at den som sitter ved mikseren, ikke trenger å huske nummer. Kamera ved alteret, kamera bak i salen, presentasjon og ekstern lyd får hvert sitt tydelige navn, kort nok til å stå på en knapp. Samme navn bruker jeg i programvaren og på den fysiske etiketten ved kontakten. Dette er et lite arbeid med stor virkning. Frivillige som bare betjener mikseren en gang i måneden, forholder seg til navnene, ikke til kabelnumrene. Når navnene stemmer med det de ser i rommet, tar de færre feil under press.

Jeg ber også deltakerne foreslå navn selv når de setter opp sitt eget utstyr. Det som er logisk for én menighet, kan være forvirrende i en skole, og et navn som alle på laget forstår, er bedre enn et som bare teknikeren liker.

• Bruk korte navn som passer på en knapp
• Samme navn i programvare og på kabeletikett
• La brukerne være med på å velge navn

Når konfigurasjonen fungerer, lagrer jeg den som et oppsett i programvaren, og jeg tar en kopi på en egen disk. Det betyr at hvis noen under kurset trykker feil eller endrer noe de ikke skulle, kan jeg laste inn det lagrede oppsettet på under et minutt og fortsette. Uten det ville vi mistet tid midt i en øvelse. Jeg lager gjerne to eller tre oppsett med ulike formål: ett for en enkel sending med ett kamera og presentasjon, ett for flere kameraer og ett for bare opptak. Deltakerne lærer å bytte mellom dem, og de skjønner raskt at ikke alt trenger å bygges fra bunnen hver gang.

Navngi oppsettene med dato og formål, slik at ingen lurer på hva som er det riktige. Jeg legger også inn en liten tekstfil ved siden av som forklarer hva hvert oppsett inneholder.

• Lagre et fungerende oppsett før du endrer noe
• Ta kopi på en egen disk
• Navngi med dato og formål

Dagen før kurset kjører jeg en full gjennomgang som om det var en ekte sending. Jeg bytter mellom alle kilder, sjekker at lyden følger bildet, starter et opptak og spiller det av igjen. Det er under slike tester jeg finner de kjedelige feilene: en kabel som sitter løst, en lagringsplass som nesten er full, en utgang som er koblet til feil skjerm. Jeg tester også med den andre instruktøren i rommet. Andreas kobler inn en kilde jeg ikke har rørt, og jeg må finne den uten å se på kablene. Hvis jeg ikke klarer det, er navngivningen for dårlig, og da retter vi den før deltakerne møter den.

Til slutt står alt klart i startposisjon, med lagret oppsett lastet og forhåndsvisningen på riktig kilde. Deltakerne kommer inn i et rom der ingenting krever forklaring før de selv begynner å koble.

• Kjør en full prøvesending dagen før
• Spill av opptaket og sjekk lyd og bilde
• La en kollega koble inn en ukjent kilde

Målet med alt forarbeidet er ikke at kurset skal se pent ut, men at deltakerne forstår hvorfor hvert valg er gjort. Når de senere står alene med sitt eget utstyr, skal de kunne spørre seg: hvilket format skal alt gå i, hva heter inngangene, finnes det et lagret oppsett jeg kan gå tilbake til?

Vi gir dem arbeidsbeskrivelsen fra kursrommet, og de får skrive sin egen for sitt eget utstyr under øvelsene. Mange sier etterpå at det var nettopp den lille listen som gjorde at de torde å endre noe på mikseren.